Rundt 27 000 personer brukte ADHD-medikamenter i fjor. Økningen er størst i aldersgruppen 20-29 år.

Metylfenidat er det klart mest brukte virkestoffet.

– Mange har vært skeptiske til den økte bruken av metylfenidat hos voksne. Like mange er urolige over bruken av medikamenter av denne typen på barn. Utviklingen kan kanskje vise at vi igjen bør vurdere om økningen i bruk er medisinsk akseptabel, sier Coucheron til Dagens Medisin.

Økningen er omkring dobbelt så stor for kvinner som for menn. Likevel er forbruket nesten dobbelt så stort blant menn som kvinner. I yngre aldersgrupper er andelen av gutter som behandles, nesten tre ganger større enn antallet jenter.

Lege Ebba Wannag ved Nasjonalt Kompetansesenter påpeker at økningen på omtrent 10 prosent gjør relativt små utslag på den reelle andelen av befolkningen som får medikamentell behandling for ADHD.

– Det er positivt at økningen er størst for voksne og især for unge kvinner, hvor mange burde ha blitt diagnostisert tidligere, sier Wannag.

Kilde: forskning.no

CIA puttet LSD i brødet til innbyggerne i Pont-Saint-Esprit i det sørlige Frankrike.

Det 50 år gamle mysteriet om det “forbannede brødet” i Pont-Saint-Esprit, som førte til hallusinasjoner og massegalskap blant innbyggerne i den franske landsbyen, er løst etter at en amerikansk journalist oppdaget at USA hadde puttet LSD i brødet som en del av et eksperiment.

I 1951 ble en stille, pittoresk landsby i det sørlige Frankrike plutselig åsted for massegalskap og hallusinasjoner.

Minst fem mennesker omkom, mange ble tvangsinnlagt og hundrevis ble aldri seg selv igjen.

I flere tiår ble det antatt at det lokale brødet uforvarende hadde blitt forgiftet.

Nå har imidlertid en amerikansk journalist avdekket at det sannsynligvis var CIA som sto bak, og at brødet hadde blitt tilsatt det hallusinogene stoffet LSD som en del av et tankekontroll-eksperiment under den kalde krigen.

Les mer …

Det er ikke bare på planeten Pandora at naturen og lokalbefolkningen trues av storsamfunnets jakt på verdifulle mineraler. Gullgravere søker lykken i Amazonas, mens deres sykdommer og giftspredning tar livet av urbefolkningen.

Grunnet finanskrisen skjøt gullprisen i været. Og høye gullpriser lokker fram gullgraverne.

Gullgraving er forbudt på indianske områder etter brasiliansk lov. Allikevel er yanomami-territoriet i grensetraktene mellom Brasil og Venezuela til stadighet invadert av gullgravere.

Det forrige gullrushet i området nådde toppen i 1986. Det forårsaket enorme ødeleggelser og førte til at mange menneskeliv gikk tapt.

- Dette er et område som det er allment kjent at har gull. Det var en voldsom invasjon av området for 20 år siden, hvor 15 prosent av befolkningen døde, sier daglig leder Lars Løvold i Regnskogsfondet til ABC Nyheter.

Om lag 30.000 yanomami-indianere lever i området som er på størrelse med Portugal. De er den største indianergruppen i Amazonas som lever et tradisjonelt liv i regnskogen, ifølge Regnskogsfondet.

- Gullgraverne har med seg resistent malaria. Befolkningen har minimal kontakt med omverdenen. De driver jordbruk og går på jakt. De lever veldig tradisjonelt, og er svært lite medisinsk motstandsdyktige, sier Løvold.

- I tillegg kommer de inn med sprit og sukker – som var det samme som skjedde mot indianerne i Amerika i 1880-årene – og de sprer seksuelt overførbare sykdomme, sier Løvold.

For å skille ut gullet fra sand og slam, bruker gullgraverne kvikksølv. Fisk fra regnskogens mange bekker og elver er svært viktig i deres kosthold. Kvikksølv brukt i gullutvinningen samler seg i næringskjeden og gir indianerne alvorlige helseproblemer.

- De varmer opp en blanding av kvikksølv, gull og slam, og det fører til at kvikksølvet fordamper og føres med vannveiene igjen. Dette forgifter både drikkevannet og fisken som indianerne lever av, sier Løvold.

Les mer …

Et uavhengig råd skal granske FNs klimapanel etter rapport-feil.

Et nederlandsk vitenskapsforum er oppnevnt for å granske FNs klimapanel (IPCC) etter anklagene om feil i rapporten om global oppvarming.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon kunngjorde onsdag at InterAcademy Council (IAC), som består av presidentene i 15 forskningsakademier, har fått oppdraget med å granske IPCC, helt uavhengig av FN.

Men Ban gjorde det samtidig klart at han forsvarer arbeidet som er gjort av IPCC og IPCCs sjef Rajendra Pachauri som er blitt kritisert for sin ledelse av panelet.

– La det være helt klart. Trusselen som utgjøres av klimaendringene, er reell. Ingenting som er blitt påstått eller avslørt i mediene i det siste endrer den grunnleggende vitenskapelige enigheten om klimaendringer, sa Ban.

IPCC vedgikk i januar at det var feil i rapporten om hvor fort isbreene i Himalaya smelter og om at halvparten av Nederland er under havflaten.

Kilde: Teknisk Ukeblad

Pavens sjefeksorsist skylder på Satan etter skandalene i Den katolske kirken.

Etter 70.000 demonutdrivelser og 25 års erfaring som sjefeksorsist i Vatikanstaten er Gabriele Amorth (85) sikker i sin sak: Djevelen lever og arbeider i pavens egen bakgård, og sørger for at noen av de fremste lederne i Den katolske kirken slett ikke oppfører seg som de skal.

Bevisene på den djevelske infiltrasjonen finner han blant annet i maktkampene som pågår i Vatikanstaten, skriver The Times. I tillegg, mener han, finnes det «kardinaler som ikke tror på Jesus og biskoper som er forbundet med djevelen».

- Det er sant det folk sier om «Satans røyk» i de hellige rom. Det er sant, alt sammen, blant annet de siste historiene om vold og pedofili, sier fader Amorth.

Uttrykket «Satans røyk» refererer til en preken pave Paulus VI holdt i 1972, der han sier at «fra en sprekk har Satans røyk kommet inn i Guds tempel».

Et annet eksempel på innflytelsen fra Helvete finner han i drapet på Alois Estermann, som ledet sveitsergarden, pavens personlige vaktstyrke. I 1998 ble han, hans kone og en kollega funnet drept. Saken ble raskt feiet under teppet, men det har gått rykter om at Estermann og den andre vakten kan ha hatt et homoseksuelt forhold.

- De dekket til alt sammen, sier fader Amorth om den korte og hemmelige etterforskningen av drapene. – Her ser man hvordan ting råtner.

Les mer …

- Jeg er for så vidt enig, sier VG-sjef.

Sjefen for det amerikanske kringkastingsselskapet CNN, Jon Klein, frykter ikke konkurrenten Fox News, melder The Guardian.

Under et to dager langt medieseminar røper nyhetssjefen hvem han egentlig ser på som en konkurrent til det verdensomspennende nyhetsnettverket.

- Konkurrentene jeg virkelig frykter er de sosiale nettverkene. Vi ønsker å være den meste troverdige kilden, men på Facebook, velger folk å stole på sine venner som nyhetskilder, sier nyhetstoppen.

- Jeg er mer bekymret for de 500 millionene på Facebook enn de 2 millionene til Fox, forteller han videre.

I Norge får CNNs Jon Klein støtte:

- Jeg er for så vidt enig med ham. Jeg har mer fokus på sosiale nettverk enn Dagbladet, sier ansvarlig redaktør Espen Egil Hansen i VG Nett til E24.

Les mer …

Tidspunkt: 10 april 2010 fra 18.00 til 19.00
Sted: Sted og klokkeslett er ikke fastsatt ennå, men det blir i Bergen sentrum
Arrangert av: Stopp Datalagringsdirektivet v/ Åse Karina Houlison

Direktivet innebærer langtidslagring av trafikkdata. Herunder opplysninger om hvem alle snakker med på fasttelefon, mobiltelefon og IP-telefon, hvor lenge samtalen varer, hvor samtalepartene befinner seg, og når samtalen finner sted.

Du kan bidra mer aktivt til motstanden mot Datalagringsdirektivet ved å tilslutte deg på: http://stoppdld.no/ og http://www.facebook.com/StoppDLD

Direktivet skal også lagres opplysninger om hvem folk sender og mottar e-post fra, og når de er tilkoblet Internett.

Mens politiet tidligere satte inn målrettede tiltak mot enkeltpersoner eller grupper som var mistenkt, vil nå hele befolkingen være overvåket.

Ingen skal være tvunget til å bli overvåket. Alle skal ha rett til å kommunisere privat. Invitér alle kjente.

Les mer …

13.000 nordmenn ville trolig dø av svineinfluensa. Det var budskapet helsemyndighetene avbrøt middagsfreden med 27. april i fjor. I januar 2010 fikk vi fasiten – 29 nordmenn døde.

Kronikk i Bergens Tidende av Elling Ulvestad, Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus og Gades Institutt, UiB

Vi vet at tallet 13.000 var tatt nærmest ut av løse luften, og som tallet 29 viser, styrte myndighetene utover høsten etter et kart som ikke på noen måte samsvarte med terrenget.

Pandemier kan håndteres på ulike måter, og det være instruktivt å sammenligne Norge med Danmark.

Tall fra Nord-Norge viser at svineinfluensapandemien var på vei tilbake før vaksinene begynte å virke, og ingen dødsfall av influensaen ble påvist. I Danmark vaksinerte man hovedsakelig risikogrupper, og anbefalte ikke som i Norge allmenn vaksinasjon. De hadde 33 dødsfall. Slike observasjoner gir sterke indikasjoner på at antall dødsfall neppe ble redusert som følge av allmenn vaksinasjon.

Pandemien har vist oss at den akademiske tenkningen i medisinen henger i en tynn tråd

To typer tenkning

Under pandemien hadde fagfolk to ulike syn på utviklingen av pandemien. Helsemyndighetene hevdet et høyt risikoscenario til langt ut i desember, mens en minoritet allerede i september hevdet at pandemien kom til å gå over i historien som en mild bris. De to gruppene satt inne med de samme observasjonene, men tolket dem altså helt ulikt.

For å forstå hvorfor skolerte mennesker kan tenke så ulikt, er det nødvendig å skille mellom to typer tenkning – den byråkratiske og den akademiske. Byråkratisk tenkning dreier seg om å følge regler og prosedyrer, om å følge et allerede nedtegnet kart. Alle avvik fra regelverket betraktes således som feil som må rettes opp.

Motsatt dette er akademisk tenkning preget av prøving og feiling. For akademikeren er sannhet ikke å betrakte som handling i overensstemmelse med prosedyrer, men som handling i overensstemmelse med virkeligheten.

Spanskesykens terreng

I Norge ble pandemien håndtert fra et byråkratisk tenkesett, og man fulgte prosedyrer tilpasset et kart tegnet etter spanskesykens terreng.

Gitt dette utgangspunktet ble det ansett som nødvendig å gjennomvaksinere folket. Alle som ikke så behovet for vaksine ble derfor betraktet som avvikere, og dermed som potensielt farlige for den byråkratiske løsningen.

Og siden avvik er å betrakte som en feil, ble det endatil fra byråkratisk ståsted legitimt å stemple avvikerne som uetiske og kunnskapsløse. Faktisk framkommer en slik stempling som en nødvendig konsekvens av det kunnskapssynet byråkratiet betjener seg av.

Byråkratiet fikk styre

Det er åpenbart at en regelstyrt praksis har mange gode sider. Men er en pandemi en type prosess som kan håndteres etter en byråkratisk lest? La oss se nærmere på det. Når en pandemi oppstår er det ingen som har sikker kunnskap om hvordan den vil arte seg, og vi må derfor basere oss på antakelser om dens utvikling.

For byråkraten vil løsningen være å tegne et kart, la oss si i målestokk 1:13000, og så følge kartet slavisk. Problemet er selvsagt at dersom målestokken og terrenget er feil, fører det å følge prosedyren galt av sted.

Ved pandemier er det derfor nyttig å ta i bruk en annen form for tenkning, den akademiske. Akademikeren vurderer kartet, finner mangler, og legger kartet til side. Han gjør så nye observasjoner og danner seg en kartskisse av situasjonen slik den ser ut i øyeblikket. Slik arbeider han seg fram gjennom hele pandemien, og justerer kartet kontinuerlig etter hvert som ny informasjon kommer inn.

Avvik gir ny kunnskap

Som følge av denne tilnærmingen vil det være uakseptabelt for den akademisk tenkende å stemple noen som uetiske fordi de er avvikende. Tvert om er det nettopp i avvikene at ny kunnskap oppstår. Både kunnskapsmessig og etisk sett er den akademiske tilnærmingen til en pandemi således å foretrekke.

Dessverre har lederne av pandemiarbeidet i Norge hatt høy byråkratisk kompetanse men mangelfull eller totalt fraværende akademisk kompetanse. Dette har ført til at de akademiske utfordringene og løsningene ikke er blitt sett eller anerkjent.

Intet å lære – mye å belære

Ett utsagn kan illustrere påstanden. På spørsmål fra BT om det var rett å anbefale vaksine til alle, svarte divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet Preben Aavitsland nylig at «Det var rett den gangen, det er rett i dag, og vi ville gjort det igjen». Et slikt svar er byråkratisk sett riktig, prosedyrene ble fulgt. Men akademisk sett skurrer utsagnet like mye som det å hevde at 13000 er lik 29.

Et akademisk inspirert svar på spørsmålet ville vært å hevde «de endelige svarene foreligger ennå ikke, du må vente til vi har foretatt en avklarende undersøkelse».

I motsetning til akademikeren kan byråkraten tillate seg å ta Guds altoverskuende perspektiv – han har intet å lære, men mye å belære.

Manglet akademisk debatt

Gjennom hele pandemien har det bekymret meg at vi i Norge har latt oss dupere av byråkratisk tenkende aktører. Det har vært som en religiøs bevegelse der man enten plassers på innsiden som rettroende eller på utsiden som vantro.

Debatter mellom byråkrater og akademikere ender derfor ofte med at sistnevnte utdefineres som vaksinemotstandere.

Og dermed får vi en totalt uinteressant debatt på byråkratenes premisser – om man er for eller mot vaksine – mens det debatten bør dreie seg om er hvordan man på best mulig måte skal få brukt vaksiner til å bekjempe sykdom. Det at Danmark valgte en annen strategi enn Norge, like effektiv, men mindre kostbar, viser at den akademiske debatten har noe for seg.

Hva med neste pandemi?

Pandemien har vist oss at den akademiske tenkningen i medisinen henger i en tynn tråd. En kollega i et nærbeslektet fag hevdet nylig at mine synspunkter går på tvers av skolemedisinens. Selv mener jeg å stå trygt forankret i tradisjonen, og tolker hans utsagn som uttrykk for byråkratisk henfallenhet.

Dersom akademikere i økende grad antar en byråkratisk selvforståelse, vil det være kvelende for all kunnskapsutvikling. Et gjennombyråkratisert helsevesen vil dessuten gjøre at nasjonen Norge står enda dårligere rustet til neste pandemi, en pandemi som garantert vil arte seg ulikt den vi nettopp har gjennomgått. Svineinfluensaen kom vi tross alt gjennom uten stygge sår, fordi viruset var av det milde slaget.

På Rikshospitalet har det vært en heftig debatt rundt ansettelse av byråkrater uten akademisk kompetanse som avdelingssjefer og fagledere. Svineinfluensapandemien viser til fulle at denne debatten er nødvendig. Et universitetssykehus som ikke makter å ta opp i seg akademisk tenkning er ikke lenger en akademisk institusjon.

Svineinfluensapandemien er i så måte en påminner for ledelsen ved de medisinske fakulteter om å heve den akademiske fanen.

Pave Benedikt, som er tyskfødt og tidligere het Joseph Ratzinger, var erkebiskop i Munchen fra 1977 til 1981. Nå er det avslørt en rekke tilfeller av seksuelle overgrep og mishandling i klosteret i Ettal, som ligger i det som var hans erkebispedømme.

- Han må svare på spørsmål om hva han visste og hvorfor han handlet slik han gjorde, sier Christian Weisner, talsmann for den kritiske lekmannsbevegelsen kalt We Are Church.

Pavens bror, Georg Ratzinger, har innrømmet at han jevnlig ga ørefiker da han ledet koret ved Regensburg katedralskole i Bayern. Men da elever på 1960-tallet fortalte ham at de fikk mer omfattende juling av andre lærere, trodde han ikke på dem. Elevene fortalte meg på konsertturer om hva som skjedde. Men det gikk ikke opp for meg at jeg skulle gjøre noe.

- Jeg kjente ikke til omfanget av disse brutale metodene, sa Ratzinger til avisen Passauer Neuer Presse. – Jeg ber ofrene om tilgivelse, sier han videre.

Fysisk avstraffing var lovlig i Tyskland fram til 1980, men tidligere elever ved skolen hevder de også ble utsatt for seksuelle overgrep og ydmykelser i tillegg til alvorlig vold. I februar ble det kjent at over 170 elever sier de er blitt seksuelt misbrukt av prester ved skoler tilhørende den katolske Jesuitt-ordenen. Ingen av sakene som til nå er kjent, har vært knyttet direkte til pavens tidligere lederrolle i Munchen. Men avsløringene i Tyskland rammer uansett paven på grunn av hans tyske bakgrunn, mener Andreas Batlogg, redaktør for jesuittidsskriftet Stimmen der Zeit.

Les mer …

Les også: Malteserordenen – monstermakt i fordums drakt